Høystyrkemuttere er gjengede festemidler som gir en sterk forbindelse mellom to deler. De brukes ofte i tunge maskiner og byggeprosjekter for å forhindre feil eller skade.
Muttere har en tappet indre diameter og er vanligvis sammenkoblet med tilhørende gjengede bolter eller stenger for å sikre komponenter. De kommer også i en rekke størrelser og typer, hver med forskjellige festeformål.
Styrke
Muttere brukes vanligvis med bolter for å holde sammen materialer, spesielt i konstruksjon. De er også kjent for sin styrke, noe som gjør dem perfekte for tunge applikasjoner og industriell bruk.
Høyfaste muttere er sterkere enn en vanlig mutter og tåler høye strekkkrefter når de brukes med bolter av samme materiale og varmebehandling. De kan også brukes i møbelmontering eller andre boligforbedringsprosjekter når ekstra sikkerhet er nødvendig.
I en mutter/boltforbindelse griper de gjengede festene materialet for å skape en klemkraft som holder skjøtene på plass. Denne kraften er avledet fra den aksiale klemkraften gitt av mutteren og skaftet på bolten, som fungerer som en stang som presser mot sideveis skjærkrefter.
Muttergjengene har vanligvis mye mindre diameter enn boltgjengene, og dette gjør at festene kan strammes med et større moment. Imidlertid kan denne strammingsmetoden føre til plastisk deformasjon. Det kan også føre til at mutteren mister forspenningen, noe som ikke er ønskelig.
Varighet
Høyfaste muttere er sterke, holdbare festemidler som er i stand til å motstå rust og korrosjon. De er også lette og ikke-magnetiske, noe som gjør dem perfekte for et bredt spekter av bruksområder.
De brukes vanligvis til å sette sammen to gjenstander uten gjenger og gir en utmerket, sikker tilkobling. Imidlertid kan de gå i stykker hvis de ikke er ordentlig sikret.
Disse mutterne er laget av enten stål eller rustfritt stål. Førstnevnte anses å være det mest brukte metallet for sekskantmuttere og bolter fordi det har overlegen korrosjonsbestandighet.
Dette materialet er også svært motstandsdyktig mot varme, noe som gjør det til et utmerket valg for mange bransjer.
Disse mutrene er vanligvis merket med et tall og en bokstav som indikerer boltens karakter. Karakteren er generelt basert på boltens kjemiske og mekaniske egenskaper.
Antioksidanter
Antioksidanter er molekyler som forhindrer eller stopper dannelsen av frie radikaler, som kan forårsake celleskade og føre til sykdom. De finnes i en rekke matvarer, inkludert frukt, grønnsaker, nøtter, hele korn, belgfrukter og urter.
Antioksidantene i nøtter inkluderer flavonoider, fenolsyrer og alfa-tokoferol. De inneholder også vitamin C og E, som jobber sammen for å holde cellene sunne.
Nøtter med høy styrke, som valnøtter og paranøtter, er blant de beste antioksidantmatene i verden. De har den høyeste Oxygen Radical Absorbance Capacity (ORAC), Ferric Reducing Antioxidant Power (FRAP), Total Radical-fanging Antioxidant Parameter (TRAP) og Trolox Equivalent Antioxidant Capacity (TEAC) analyseverdier når de er testet mot andre vanlige trenøtter.
Studier har vist at regelmessig inntak av nøtter er assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og andre tilstander der oksidativt stress spiller en viktig rolle, slik som hypertensjon, diabetes type 2 og betennelse. I tillegg har noen studier knyttet inntak av antioksidanter til en redusert risiko for kognitiv nedgang og visse kreftformer.
Næringsstoffer
Nøtter er høye i en rekke næringsstoffer, inkludert protein, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. De er også en utmerket kilde til sunt fett og en god kilde til fytosteroler, som kan redusere risikoen for hjertesykdom.
De er også en god kilde til arginin, en aminosyre som lager nitrogenoksid, som hjelper til med å slappe av veggene i blodårene og lette blodstrømmen. De er også rike på andre næringsstoffer, som vitamin E og folat.
Mange av de antioksidanter og anti-inflammatoriske næringsstoffene i nøtter kan virke uavhengig, men de kan synergistisk forsterke de beskyttende effektene på kardiovaskulær helse. Disse næringsstoffene kan direkte slukke reaktive oksygenarter, redusere oksidativt stress og undertrykke uttrykket av inflammatoriske gener. De bidrar også til å forhindre syntese av inflammatoriske cytokiner, slik som C-reaktivt protein (CRP) og interleukin-6 (IL-6). I tillegg kan de øke aktiviteten til visse antioksidantenzymer, som glutationperoksidase og superoksiddismutase. De kan også undertrykke uttrykket av NFkb, en transkripsjonsfaktor som oppreguleres under betennelse og fremmer en pro-inflammatorisk respons i kroppen.